Å bruke svakheter til sine styrker...

Å bidra i samfunnet er så fundamentalt viktig for en persons selvverd. Å få endret sin helsemessige livssituasjon betyr at du må finne din nye plass i samfunnet og lære deg og trives der.

 

Det å dele mine erfaringer på ulike måter bidrar til å styrke mitt selvverd.

Jeg løfter meg selv ved å dele. Dette er en måte og takle livet på. Det å kunne dele erfaringer og opplevelser er noe som gir energi og bidrar til å bearbeide vonde opplevelser. 

 

Jeg, en slagrammet...

Etter å ha levd halve mitt liv som slagrammet er det å være slagramma blitt en solid del av meg og min identitet.

Det er noe jeg er takknemmlig over ha fått opplevd... Ja, du hørte riktig! Takknemmelig fordi jeg har oppdaget nye sider ved livet jeg ikke ville evnet å oppleve ellers.

Men jeg skulle selvsagt vært hjerneslaget foruten...

Men når livet ikke ble som det sku, må man lære seg å bli fornøyd med livet som det ble.

 

Å verdsette det man har er noe jeg skal bli bedre på i året som kommer.

 

På denne siden kan du lese om meg og mitt liv som slagrammet og lett informasjon om hjerneslag.

Bilde fra foredrag hos elever på helsefagutdanningen Narvik videregående

Tilbakemelding fra NSF Nordland

«Det å møte Lena Klingen gjør inntrykk. Hennes sterke og personlige historie om å overleve et massivt hjerneslag i en alder av 22 år, den lange veien tilbake til livet, og motgang og medgang underveis gjør inntrykk. Som helsepersonell er det bra å få innsikt i hvordan det oppleves fra den andre siden og få en påminnelse om at det som for oss er korte bekjentskaper, er menneskeskjebner som kanskje skal kjempe i årevis etter at de er utskrevet fra sykehus og behandling for å gjenvinne noe av det tapte. Vi trenger å høre hvordan det er å være 22 og bli rammet av så alvorlig sykdom. De færreste 22 åringer er forberedt på at livet skal ta en slik vending, og det å akseptere og overleve et slikt sjokk krever enormt innsatsvilje fysisk, men også psykisk. Vi har godt av å få innsikt i den lange veien fra der du i utgangspunktet får vite at du ikke skal forvente deg gå, snakke, ha familie eller ta  høyere utdannelse, til der hvor akkurat det er blitt en realitet. For Lena Klingen har klart det, men ikke uten en nesten ubegripelig vilje og et pågangsmot uten sidestykke. Hun foredrar ærlig, uformelt og uhøytidelig og gir en grunnleggende innsikt i utfordringene, men i også i høyeste grad mulighetene bak diagnosen. Kan absolutt anbefales.»  

Med vennlig hilsen

 

Gjertrud H. Krokaa

 

Fylkesleder

 

------------------------------------------

Hva er hjerneslag...

Bildet er hentet fra Google.no

Hjerneslag er så mangt og derfor vanskelig å skjønne. Du har en person som blir lenket til rullestolen for resten av livet, mens en annen tilsynelatende er uberørt og tilbake på jobb allerede etter kort tid. 

På denne siden vil jeg forsøke å gi et lite innblikk i hva hjerneslag er. Forklart på min måte, som tidligere slagrammet. 

I 1996 mens jeg var i gang med studier på høgskolen i Lillehammer, fikk jeg et massivt hjerneslag. Jeg hadde over en periode på noen dager hatt en merkelig hodepine som etterhvert skulle vise seg å være en alvorlig blodpropp. Grunnet feil behandling og uaktsomhet av meg, ble blodproppen til en massiv hjerneblødning.

Slaget mitt var i lillehjernen, og gjorde at jeg ble mest fysisk skadet. Balanse og motorikken. 

Selve skaden
Når slaget ligger i venstre side i "store" hjernen,  blir utfallet av lammelser på kroppens høyre side. Er slaget på høyre side i "storehjernen" blir utfallet av lammelser på venstre side.

Ligger slaget derimot  i  lillehjernen blir det dobbelt kryssing av signaler mellom hjernenerver og muskler.

Mitt slag som lå på venstreside i lillehjernen ga meg total lammelse i kroppens venstreside. Det betydde alt på venstre side, også på innsiden. For eksempel halve tungen,halve svelget, halve bekkenet osv. Alt dette må trenes opp igjen.

Etter slaget har jeg strebet etter å nå en normalisert hverdag, og har tildels klart det. Jeg har kommet til det punkt nå at jeg er fornøyd med livet, og nå ønsker å dele mine opplevelser og erfaringer som jeg har gjort meg opp i gjennom de siste 2 tiår som slagrammed.
Dette er også  noe jeg føler kan være av interesse for flere. Det er i allefall noe som jeg skulle ønske fantes under min kamp for å komme tilbake til livet i slutten av 90 årene. En folkelig forklaring om hva hjerneslag egentlig er, og ikke minst se andre i samme situasjon som har blitt bra igjen.

Når en er ung og har fått hjerneslag føler du deg veldig ensom om det.

Et hjerneslag er en voldsom opplevelse. Inntill jeg fikk mitt slag var jeg lykkelig uvitende om hvor komplekst samarbeidet mellom hjernen og musklene er.

« Tenk at hver eneste bevegelse vi gjør er et unikt samspill mellom cellene og nervene i hjernen og musklene...» Det er en helt utrolig ting.

De fleste evnene kan man banalt sammenligne med dopapir, du tenker ikke over hvor viktig de er før de ikke er der lengre... 

Jeg for min del mistet alle evner som var lagret mellom lillehjernen og muskler på venstre side. Disse måtte trenes opp igjen.

 

 

 

Bildet hentet fra Google.no

Hvordan føles det å få et hjerneslag...

Hodesmerter ved hjerneslag er meget vanskelig å forklare. Smerter er relativt og smerteterkler hos mennesker er ulike. En ting ble forklart meg av en lege angåend usikkerhet om å gjennkjenne et hjerneslag:  «Du kan være ganske sikker på at når det er et hjerneslag er du ikke i tvil om at noe er alvorlig galt!»

Dagene før jeg fikk mitt hjerneslag hadde jeg en merkelig hodepine som er vanskelig å beskrive. Den var så ulik alt jeg hadde hatt før og har hatt i ettertid. Jeg oppsøkte lege fordi jeg følte på meg at noe var alvorlig galt. Dette ble ikke fanget opp, og det ble avfeid med å være migrene. Jeg stolte på denne diagnosen, glad over å ha fått et svar...Det oppstå på grunn av dette en unødvendig alvorlig situasjon. Hjerneslaget ble forvekslet med migrene og diagnosen gjorde at behandlingen i starten forverret utfallet. I seg selv gjorde hjerneslaget stor skade, men kombinert med migrenemedisin og for sein behandling ble utfallet at jeg fikk en massiv hjerneblødning i tillegg til blodproppen. Blodproppen hadde kjørte seg fast i en blodåre i lillehjernen og kom seg ikke videre. 

Det kan være vanskelig å forstå hva hjerneslag er, fordi det er så forskjellig. Mye avhenger av hvor tidlig man får riktig hjelp. Jeg hadde her uflaks med sein diagnostisering, og feil behandling.

Hjerneslag er gjerne forbundet med eldre, men rammer også yngre mennesker. I mitt tilfelle var jeg 23 år.

Med eldre defineres det som de over 75 år. Ca 20.000 (ifølge Folkehelseinstituttet) får slag hvert år. Rundt 800 av disse er unge, også veldig unge mennesker. Det er kjent at det har rammet personer helt nede i barneskole-alderen. En større og større andel unge får det, årsakene er uviss. 

Kjente lidelser etter hjerneslag, er halvsidige lammelser. Hele min venstre side ble lammet og måtte trenes opp. Mange får facialis parece, og de aller fleste får utslag i hånden på den rammede siden. Hvilken side som blir lammet indikerer på hvor i hjernen du har hatt hjerneslaget. Jeg hadde blodproppen i venstre side i lillehjernen og fikk utfall på hele min venstre side i kroppen.

Bilde hentet fra google.no

Undersøkelser

Som regel vil symptomene du opplever ved et hjerneslag være nok til å stille diagnosen. For å finne ut om hjerneslaget skyldes et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning blir det tatt bilder av hjernen din. Dette skal gjøres kort tid etter at du kommer til sykehuset, ved hjelp av en CT- eller MR-maskin. Videre er det viktig å finne ut hva som er den sannsynlige årsaken til at du har fått hjerneslag og behandle denne.

Legen kan ved hjelp av en nevrologisk undersøkelse, som vurderer din muskelaktivitet og reflekser med mer, kunne si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er.

CT-røntgen av hjernen er en tredimensjonal røntgenfremstilling av hodet/hjernen. Ved en CT-undersøkelse vil legen kunne påvise om det dreier seg om en hjerneblødning eller et hjerneinfarkt. Undersøkelsen vil også fortelle en hvor i hjernen skaden sitter. En CT-undersøkelse gir deg mer stråling enn en vanlig røntgenundersøkelse, men fordelen er at man får mye bedre bilder som viser svært små forandringer i hjernen.

En MR-undersøkelse gir snitt-bilder av hjernen din. Denne undersøkelsen skiller mellom hjerneblødning og hjerneinfarkt og lokaliserer skaden. Du som undersøkes er ikke utsatt for røntgenstråler eller andre former for mulig skadelig stråling. MR-undersøkelsen har den fordelen at den kan danne bilder i flere plan (vannrett, loddrett, på skrå) mens CT-undersøkelsen bare gir bilder i horisontalt.

Ultralyd kan avdekke årer som er trange eller tette partier i hovedpulsårene på halsen din. Har du hatt et hjerneslag eller et drypp kan undersøkelsen være nyttig for å finne årsaken til hjerneslagene. Dersom legen hører bilyd (en lyd som normalt ikke skal være der) på halsen din kan det være nyttig å undersøke halskarene med ultralyd.

(Hentet fra nasjonalforeningen for folkehelse, hjerneslag)

 

Hjerneslag vs migrene (bildet hentet fra Google.no)

Den store forskjellen på migrene og hjerneslag er at smertene ved migrene som oftest avtar etter en har fått ro, slappet av og gjerne sovet. Om smertene og symptomene ikke avtar etter 24 timer, er det grunn til å utelukke migrene og se på andre mulige årsaker, sykdommer eller lidelser. Det oppfordres til å oppsøke lege for å utelukke hjerneslag.

Et migreneanfall kan i symtomer minne om et hjerneslag, men om du ikke har hatt migrene før SKAL symptomene ikke utelukke andre hjerneskader selv om det er mest nærliggende å tro at det er migrene. I mitt tilfelle sa legen jeg oppsøkte at i 9 av 10 tilfeller når en ung person kommer til legen med slike symptomer er det migrene. Jeg var den uheldige 1 av 10 som ikke hadde migrene.

Du må aldri ta migrenemedisin om du ikke har påvist migrene. Ved å ta migrenemedisin vil en kunne gjøre store skader ved et hjerneslag.

Smerter og symptomer ved migrene kan sammenlignes med hjerneslag, men om du aldri har hatt migrene før må dette utredes før du tar migrenemedisin. Bilde hentet fra Google.no

Hvordan kan du selv merke om du har fått hjerneslag

Og selv avdekke om du har fått hjerneslag er vanskelig å si. Vi mennesker har en tendens til å bagatellisere smerte, "det gjør vondt, men ikke så veldig..." Men for at man skal kunne avdekke et slag tidligst mulig er det viktig å vite en ting. Når du får et hjerneslag trenger du ikke være i tvil, men om du er det er det bedre å oppsøke lege en gang for mye ved mistanke om hjerneslag! Tid er så alt for avgjørende når det gjelder hjerneslag. 

Jeg har sett for meg en enkel ting en person kan gjøre om det er mistanke om hjerneslag: -spørre/sjekke hva klokka er. Da får man avdekket de fleste fare signaler på en gang:
- oppfatte hva som blir sagt og respondere på det
-  si høyt både ord og tall
- løfte venstre armen...
Dette er ikke noe vitenskapelig test, mere som et kjerringråd. Det er en enkel ufarlig måte som kan gi en indikator på om det er fare på ferde.

Bilde hentet fra Google.no

Bilde av meg tatt på rikshospitalet oktober 1996, hvor jeg er lenket fast til mange apparater. Her er jeg derimot overlykkelig over å ha fått fjernet respirator. #livetsvinger

La ikke hendelser i livet definere deg.

En tung perode i livet er KUN det, en PERIODE i livet. La ikke den perioden definere livet ditt, men la det bli en del av deg. Noe som er med på å forme deg til det menneske du ønsker å være. Det er et langt liv, la de gode stunder overskygge de tunge periodene.

Dette utsagnet fant jeg på Nasjonalforeningen for folkehelse, om prognose for hjerneslag:

 

"Hjerneslag er en alvorlig tilstand og prognosen avhenger av om det skyldes et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning, og hvor stor del av hjernen din som er skadet. Om lag en tredjedel vil få tilbake full eller tilnærmet full kroppsfunksjon etter et hjerneslag." Det kan tolkes som at to av tre får varige men, mens en av tre er blir helt bra igjen. De fleste fysiske men kan man fint leve med det. Mine men er noe jeg i dag lever fint med, og mener å kunne motbevise mange av de negative prognosene som ofte blir satt av leger og helsepersonell om hvordan disse vil påvirke framtiden. Det  å sette prognoser i forhold til skader på hjernen er en faglig gjetning. Det er per i dag for lite forskning og kunnskap om hjernens evne til å restitueres etter et hjerneslag.

Størstedelen av venstreside i lillehjernen måtte opereres bort på grunn av de store skadene. Jeg lever i dag med en halv lillehjerne. Lillehjernens høyre side har tatt over de fleste av funksjoner som ble borte på venstre siden. 

Det jeg har erfart etter hjerneslaget er at tro kan flytte fjell, og det skader ikke å ha et håp om å bli "frisk" etter et hjerneslag. Jeg er overbevisst om at troen på en bedre fremtid vil kunne få en slagrammet til å nå sitt ytterste potensiale.

Det handler ikke om hva som skjer deg, men hvordan du velger å la hendelsen påvirke livet ditt. #livetsvinger

Rehabilitering/opptrening etter hjerneslag

Etter den mest kritiske startfasen av et hjerneslag er man så i villrede at det er viktig å ha gode støttespillere som kan gjøre en uholdbar situasjon holdbar. En god støttespiller kan være en sykepleier du føler tillit til, en du føler ser deg. Så snart som mulig er det viktig å klare å akseptere situasjonen. Akseptere status que...Ved å akseptere hvor du er, er det lettere å starte en rehabilitering.

Jeg snakker ikke her om realitetsorientering, men å akseptere en status quo...

Realitetsorientering er en inteligent gjetting, og hører etter min mening hjemme i rapporter.

Det er undervurdert å tenke positivt. 

Det betyr ikke at en ikke kan være sint, fortvila og alle andre negative følelser en måtte kjenne på. Men for å komme seg i gang med å komme ut av krisen, er det viktig å akseptere hvor du er og fokusere på det som fungerer. Ved å fokusere på hva en får til kan man endre et negativt tankemønster der man ser på alt man ikke lengre klarer. Det positive med å trene seg opp etter et hjerneslag er at du faktisk blir bedre. 

Jeg for min del oppdaget underveis viktigheten av å sette meg delmål.
For eksempel var jeg i starten så nedfor at de målene jeg satte meg måtte jeg være helt sikker på at jeg ville kunne mestre, ellers ville jeg blitt ennå mere nedfor og deprimert. Jeg var avhengig av å mestre for å klare å motivere meg selv til å stå på å trene. For eksempel var mitt første mål å trene opp sittebalansen slik at jeg kunne klare å sitte i rullestolen. Jeg ville bevege meg ut av senga, så dette ble et naturlig mål i starten, som jeg også ville klare å nå.

Mestringsfølelsen er undervurdert!

Fokuset ble derfor i opptreningen HVORDAN jeg skulle klare ting og ikke lengre HVA jeg skulle klare. Dette hjalp meg å mestre og føle mestringsfølelsen.

Utdrag fra kommende bok: "Den fysiske rehabiliteringen startetet når jeg ble overflyttet fra Rikshospitalet til  sykehuset i Tromsø. Hit kom jeg med pasientfly fra rikshospitalet i og med at jeg tilhørte region NordNorge. Jeg husker kun bruddstykker av turen, men husker når jeg kom til Tromsø og ble trillet ut av flyet.  Det var veldig kaldt men kulda føltes så god, det å føle en frisk bris igjen etter den dramatiske opplevelsen var utrolig. Det er noe spesielt med den Nordnorske brisen...
Jeg ble skrevet inn på nevrologisk overvåking og lå der noen dager bak en rullegardin i et åpent sterilt rom. Det var en skummel opplevelse, i tillegg var en av de andre pasientene i tydelig behov av mere hjelp. Pasienten skrek av smerte på natten når ingen var der. Jeg lå i mitt eget lille kaos og konsentrerte meg om hvordan jeg skulle få formidlet til pleierne at det var en pasient som trengte hjelp. Min mor var da "synsk" og skjønte hva jeg tenkte og klarte å få fram hva jeg forsøkte å fortelle, dette tiltross for at jeg hadde trakestomi og dermed ingen tale. ikke kunne jeg skrive heller da begge armer var ute av drift.
Hun klarte derimot å skjønne hva som var galt og hva jeg mente slik at pasienten som skrek så sårt på nettene fikk hjelp. Det visste seg at pasienten hadde et beinbrudd og fikk hjelp til det. Da roet det seg, og også jeg meg. Jeg ble da overflyttet til nevrologisk sengepost når jeg var stabil nok ift indreorgan svikt.
Når jeg da skulle starte opptrening av balanse til å sitte oppreist kan du sammenlikne opptreningen med opptrening av nakkemuskler til et spebarn. Jeg måtte på en måte vekke til livet koblingen mellom muskel og nerve slik at de klarer å holde oppe hode. Såpass langt nede i evneregistret måtte jeg starte opptreningen min.
Etter at jeg hadde trent opp sitte balansen kunne jeg få forflytte meg i en rullestol, jeg skulle endelig få gå på do! Jeg trillet inn på do, men der var det et stort speil, ingen hadde fortalt meg at mitt lange lyse hår var barbert bort (det hadde jeg glømt at jeg selv hadde gått med på en gang på Rikshospitalet.) og at jeg var skeiv i ansiktet...
Det ble et stort sjokk!
Sykepleieren var ikke klar over at jeg ikke hadde helt begrep over tingenes tilstand, slik at hun hjalp meg som den største selvfølge inn på do... Hun ble bunnløs fortvilet da hun skjønte at jeg ikke hadde sett meg selv i speilet etter operasjonen. Og fikk panikk! Jeg ble sittende sjokkert og paralysert foran speilet på badet..."ka i f..."kom det fra rommet, det var mamma som var kommet og hun eksplodifiserte på godt nordnorsk... "Kem i f... har kjørt jenta på do... E dokker imbisila hele gjenge..." den stakkars sykepleiern som ikke hadde skulle gjøre annet enn  å hjelpe meg på beste måte, ble hudfletta av min mor som ikke la noe i mellom for å fortelle hva hun syntes om det som var blitt gjort. Det var egentlig bra at min mor reagerte som hun gjorde for det fikk mitt eget sjokk over mitt nye utseende til å legge seg og jeg fikk flytta fokus på den stakkar sykepleieren som ble kjefta på av min mor. "Vel, da va den katta ute av sekken sa min mor til slutt." Ho var en person som overreagerte noe veldig, men henta seg alt fint inn igjen, og hun sa alltid unnskyld. Så det gikk helt greit med sykepleieren, hun lærte bare å alltid lese jourlen til en pasient før hun tok seg til noe etter dette. Etter at det største sjokket hadde lagt seg kunne jeg glede meg over at jeg hadde klart å kommet meg ut av senga. Det var så deilig å kunne sitte oppreist etter så lang tid. Neste mål ble å kunne få ut sonden i nesa slik at jeg kunne få spise normalt igjen. Sonden var fordi spise og svelgerøret var lammet slik at når jeg svelget maten gikk den ned i pusterøret. Når jeg spiste mat eller drakk gikk det ned i lungene og resulterte i mye ubehag og smerte. Tiltak for å få tømt luftrørene slik at det ikke ble infeksjoner. Men tiltross for mye smerter og ubehag gikk det over. og jeg fikk tilslutt ut sonden og kunne spise normalt. I denne perioden husker jeg så godt en da voksen mann kom til meg på rommet å sa, "jenta mi, du må alltid huske at livet er uforutsigbart, for ett år siden lå jeg der du ligger nå og til neste år er det en annen... Livet svinger så gi aldri opp..."
Disse ordene har på en måte definert hele rehabiliteringa for du skal alltid stå i nuet-se tilbake, men alltid ha blikket framover... Så nå var jeg kommet dit at jeg var uten sonde, satt i rullestol så hvor gikk veien videre." boken omhandler hele historien og er under skriving, så dette er kun et utdrag.


Det tar ikke en dag å bli bra igjen, men det tar bare en dag å starte en rehabilitering, få et fokus.

Å ha noe å strekke seg etter, et udefinert mål, en visjon hjelper stort. Underveis i opptreningen er det å sette seg delmål motiverende likeså er det å ha noe å se frem til også like viktig. For det å kunne glede seg underveis i rehabiliteringen og  å se fremgang og føle at du er på vei mot målet sterkt motiverende. Det hjelper da å ha et fokus, et fokus på hvor en ønsker å nå. 

Å bli bra er fokuset, men hva ligger det i å bli bra?

En skal kunne føle seg fornøyd med livet hvor man enn ender.

Hjernen er et unikt og fantastisk organ.

Foredrag og bok

Med dyrekjøpte erfaringer av kriser og motgang, har jeg valgt å være offentlig om mitt sykdomsforløp. Å dele mine historier vil kunne bidra til å spre kunnskap om hjerneslag som er et så viktig sak spre kunnskap om!

Hjerneslag rammer så brutalt og dramatisk for den rammede selv og pårørende og det er viktig å rette fokus på dette. Forskning viser at mange slagrammede sliter med å finne seg til rette i samfunnet etter et slag. Forventninger fra samfunnet rundt er den største utfordring. Det dreier seg om for høye forventninger i de tilfeller der en slagrammet ikke har synlige utfordringer, og for lave forventninger i de tilfeller der den rammede har synlige men. En annen stor utfordring for den slagrammede er forventninger til seg selv. En rammed har ofte for store krav til seg selv, noe som kan føre til at man presser seg selv for hardt. Dette kan igjen føre til at man tidligere en nødvendig havner utenfor et yrkesliv. Dette er viktige tema som vil bli belyst i en kommende bok om hjerneslag. Boken kommer ut nå i 2018. Det vil komme nærmere opplysninger rundt dette i løpet av kort tid.

Ved å dele min historie og de tanker som gjorde meg i stand til å håndtere mine utfordringer, er målet å få fram hvor sterk vi mennesker kan være, at hendelser i livet er med å forme oss som personer, ikke definerer oss. Viktigheten av å ta gode valg.

Vi har alle ulik definisjon på hva krise er, men likefult kan følelsen av kriser defineres likt. En følelse av avmakt og usikkerhet. Spørsmålet er derfor ikke hva en krise er, men hvordan den kan oppleves og overkommes. En krise er noe vi vil bort fra, komme oss ut av og dermed må vi finne egne strategier for det. Fasiten ligger hos deg selv og det er det jeg vil strebe etter å formidle for å andre til å finne svarene selv.
Ved å bruke min egen historie, mine opplevelser og erfaringer er målet å inspirere og motivere andre til alltid å stå på og ha håp. 

www.talerlisten.no 

Om hjerneslag fra en slagramma

Kontakt informasjon

Kontakt på mail eller på telefon 

Mail: klinganlena@gmail.com 

Telefon +0047 41 59 91 26